Marte Kristine

Det er mange ting som plager meg med jula. En av dem er at man må i hundre forskjellige familieselskaper. Tanken er i bunn og grunn grei, men det å føle seg bundet til å måtte spise middag på rundgang hos slektninger får hodet mitt til å eksplodere. 1 juledag er dit, 2 er dit, 3 er dit osv. Men jeg henger på. Som en klegg etter familien som har peil på hvor vi skal være til en hver tid. Ganske praktisk.

Skulle bare ønske jeg visste hvor jeg skulle være når jeg selv vil feire, på nyttårsaften foreksempel. Familieselskaper er tradisjon, det er fast og man hvet hvor man skal være til en hver tid. Hvor jeg skal feire nyttår blir tatt på sparket. Hm. Kanskje fest der, eller der. Ikke at dette egentlig plager meg så mye at jeg ikke får nattesøvn. Jeg skulle bare ønske jeg var flinkere på å legge planer langt frem i tid. Og ikke bare leve i nuet.  

Jeg gleder meg til å bli stor og voksen. Jeg gleder meg til å lage mine egne tradisjoner. Jeg gleder meg rett og slett til at hodet mitt bestemmer seg for å bli mer organisert. Det blir tider det.