Marte Kristine

En sang er ikke bare en sang. En sang er følelser utrykket igjennom musikk. Samspillet mellom instrumentene og dybden i tekstene gir meg gåsehud på ryggen, og jeg bler varm i kroppen. Tenk om jeg en gang kunne klare å lage en sang som kunne vekket en følelse i noen. Tenk så fantastisk det hadde vært. Ikke at jeg har planer om å bli noen artist, men tanken liker jeg alikevel. Se for deg det å kunne stå på en stor scene og speide utover på tusner av mennesker som kan alle sangene dine, og gråter da de ser deg. Litt freaky at noen gråter, men. Bare det å gjøre/ produsere noe som betyr noe for en gruppe mennesker. Fantastisk.

Når jeg tenker meg om kan jo det nesten være hva som helst. Om man er ambulansjesjåfør eller bygningsarbeider gjør man noe for andre. Forskjellen er bare at om man er et fremtredene ansikt innen for en kulturbransje får man en fribillett til takknemmelighet fra folk. De "vanelige" arbeiderne derimot er det ingen som ser noe til. Kjipt, sant? Kanskje det skulle ha vært laget et lite bilag i VG hver onsdag, eller noe der man kunne limt inn bilder og et par ord av hverdagsheltene. De som gjør masse, men som ingen kjenner igjen. Alle fortjener litt oppmerksomhet. Jeg ser for meg et bilde av meg selv med en diger fisk i hånden. Under bildet skal det stå "Hadde det ikke vært for at Marte vært villig til å hjelpe Magda (86) med å bære denne fisken på 30kg hjem fra butikken, hadde Magda mest sannsynelig vært sengeliggende i dag pga. ryggskader. Vi takker Marte for innsatsen". Så kunne jeg fått min egen fanside på facebook, og vips - jeg hadde blitt en g-kjendis. Et sted må man jo starte.

VG takker Marte for innsatsen.