Marte Kristine

næh. ikke døpt, ateist. hurra.jeg er så lite original at jeg tenker at det er svakhet som får folk til å tro.

Jeg er religiøs! Men jeg kan nok ikke forklare "hvorfor" ,er vel mest pga min oppfattning av kristendommen (sidenjeg er kristen) er bra, og at jeg har ikke blitt lært opppå noen måte av foreldre,jeg kunne velge helt fritt, men har jo vært med å feire jul (selv om jul ikke er en kristelighøytid egentlig, for Jesus har jo ikke bursdag da, menme)og høytideneog gått i kirken på jul aften, og syntes det er en koslig ting.Andre for jo ha andre meninger, og grunnen til at så mange ikkeer religiøse i dag, er vel fordi det er en mer moderne tid,ting forrandres med tiden. Og skriftene er gamle. Men skriftenetolkes jo waay different from people to people... hvis dere forstår. Og jeg tror også på vitenskapen og utviklingsteorien,jeg sier ikke imot den selv om jeg er kristen, jeg mener ikkeat jorden er skapt på 6 dager, det vet jeg, men jeg tror det mer er en forestilling om hva den Gode Guden kan gjøre. At han skaper gode ting også videre.

Jeg er ikke spesiellt religiøs. Jeg er lissom så usikker på hav jeg egentlig skal tro. Jeg tror flere folk begynner å tvile og heller hører på forskerene som sier universet osv. ble til i big bang. Det tror kanskje jeg også! Men som sagt, usikker!

SV: heheh, takk :))

"Er du religiøs?" er et interresant spørsmål. Ganske mange nordmenn kan finne på å si at de er kristne, fordi de har vokst opp med kristne fortellinger osv. Men det er jo nettopp dette som er religiøsitet, ut fra min definisjon av ordet. De som er frelst derimot, altså gjenfødt, og dermed blitt Guds barn, er jo de som er kristne. Jeg ser på meg selv som en av dem :) I det man opplever dette, ser man ikke på Bibelen først og fremst som en regelbok, men en bok om hvordan Gud faktisk har reddet oss ved å sende sin sønn til jorden og ta på seg den straffen vi egentlig skulle hatt, fordi de første menneskene syndet mot Gud ved å lyde Satan. Men siden Gud er god, tolererte han ikke at Satan skulle vinne og ødelegge hans barn. Mange påstår at Bibelens, og spesielt Det Gamle Testamentets, Gud, er en nærmest ond Gud fordi han straffer. Men merk hvor god han er mot ikke bare dem som følger ham, men også dem som synder mot ham bevisst. Tenk f.eks på at han, etter å ha kastet Adam og Eva ut av Edens hage, ga dem muligheten til å ofre dyreblod til ham (stedfortredende blod istedenfor deres), så de dermed kunne bruke dyreskinn til klær. Tenk på at han ga dem muligheten til å fylle jorden med barn, på tross av at de gikk i mot ham. Det som har fascinert meg mer og mer med Bibelens Gud, er at han ofte gir, når det egentlig bare er rettferdig at han skal ta. Tenk på at Bibelen er, i hvert fall etter min kunnskap, den tidligste religiøse skriften som ikke besjeler det fysiske og gudeliggjør det, men setter den skapende Guden utenfor skaperverket. Det er dermed den første rasjonelle religiøse forklaringen. Og tenk på at Jesus, tross alt det dritet kristendom har blitt misbrukt til, betraktes som et flott forbilde av de fleste mennesker også i dag, altså langt fra bare kristnes perspektiv. Man kan vel ikke akkurat si det samme om Islams profet, kan man? =P Jeg tror at mange i Norge har et veldig tamt bilde av Kristendommen, fordi den blir sett på som kultur, og ikke noe personlig ektefølt blant mange. Dette tror jeg at veldig streng kristendom har bidratt til, men også det faktum at vi har statskirke... =S Det mener jeg er uheldig.